Jeg kan ikke stoppe å elske å være trener for verdens søteste jenter. Seks år er de, de dummeste og smartesete barna som er å finne. "Victoriaaa?" "Ja?" "Kan du spør ho mamma om æ kan få værme dæ hjæm en dag?" Haha, er det rart jeg blir gla i dem? Når jeg ber dem om feks. å slå hjul passer de alltid på å få en laang og pinlig blikkkontakt med meg etterpå slik at jeg kan rose dem å fortelle hvor flinke de er. Det er utruli hvor mye ros og pågangsmot fra treneren har å si for hvor mye barna yter. Om jeg bare sier "rett ut bena" kan jeg ikke forvente annet et at det ser enda jævligere ut ved forsøk nr.2. Om jeg derimot sier "Bra! Men husk å ha strake ben hele veien igjennom"da kan jeg være sikker på at forbedringene er bemerkelig store, og som bonus får du et stk. smilende og takknemlig jente. Gleder meg til de kan få vise seg fram for alle som vil komme se på i helga! Bare et problem.. Nyttårsball natta før, åh gode Gud D:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar