Sovesovesove. Dovendyr, det er det jeg skulle vært vet du! Et neseblodbløende dovendyr, shit, det må se freaky ut i mørket:o Som regel er den eneste grunnen til at jeg står opp når jeg omider gjør det er at jeg må gå på bade for å hente en neve med vått og iiskaldt papir, da stopper det etter hvert,utrolig nok.

Men fra det ene til det andre.. Det er så mye som har skjedd bare i løpet av disse to ukene. Etter årskifte har liksom alt vendt om og tatt en helt annen, uforutsett vending. Triste og positive ting om en annen. De små konfliktene verdagen har å by på står i kø for å oppta folks tanker. Hendene er fulle og tankene så mange. I det ene øyeblikket er alt du kan høre støyet, hylene, latteren. I det andre står du alene og forlattmidt på gulvet, du lurer på hvor tia har gått. Livet ditt har bare spolt forbi deg, og du blir tvunget til å vokse opp. Livet er det rareste i verden, og ingen vil noen gang kunne forklare det.